Sluttinnlegg

.

Lav terskel

Mange lærere er restriktive til det å ha kontakt med elevene sine ut over skoletiden. De er aldri private, og skiller sterkt mellom lærerrollen og livet de fører utenfor skolen. Det er en holdning jeg ikke deler. Virkelig å ha respekt for andre mennesker tror jeg ikke kan begrenses til noen “kontortid”. Jeg mener at dersom noen har noe de vil snakke med meg om så må de være hjertelig velkomne uansett når det skulle være. Det er vel det som kan kalles “lav terskel”.

I løpet av skoleåret får jeg derfor en del henvendelser fra elever og foresatte på ettermiddags- og kveldstid. Det kan for eksempel være henvendelser om faglige spørsmål eller helsemessige ting som vi må vite om på skolen. Oftest er det konkrete ting eleven jobber med, der han trenger mitt innspill for å komme videre. Ingenting gleder meg mer enn en slik henvendelse. Tenk de jobber jo faktisk etter skoletid!

Kommunikasjonskanalene er mange. Jeg har kontakt med elever via Facebook, MSN, SMS, Skype eller vanlig mobiltelefon. Dersom det ikke passer så lar jeg det være. I all hovedsak svarer jeg når henvendelsen kommer. Som regel er det eleven som kontakter meg og ikke omvendt.

Det å formidle beskjeder kan ofte være en utfordring for en stakkars lærer. Tenåringer med “teflonhjerne” har ofte problemer med å ta inn en muntlig beskjed. En kommunikasjonsform som har vist seg å være veldig effektiv er Facebook. Her har klassen opprettet en såkalt “gruppe” der alle elevene er medlemmer. Det er veldig enkelt å sende en felles beskjed til alle medlemmene i denne gruppen. De trenger ikke være mine facebookvenner for å få denne beskjeden. Dette er en kommunikasjonsplattform som er virkningsfull i den målgruppa vi her snakker om. Alle i klassen har facebookkonto, og alle er medlemmer i gruppa. Her får de meldinger om å ha med spesielt utstyr, eller at de skal møte en annen plass enn vanlig neste dag.

De vanskelige tingene har også sin plass hos elevene. De føler ofte behov for noen voksne å snakke med. Ved siden av klasserommet vårt er der noen grupperom, de bruker vi når noen signaliserer at de vil ha en samtale med meg under fire øyne. Dette skjer flere ganger i løpet av en uke. Temaene de tar opp kan dreie seg om helsemessige ting eller faglige problemer som har oppstått. Ofte blir jeg den som hjelper dem til selv å finne løsninger på problemet. Noen ganger henviser jeg dem videre til sosialrådgiver eller YOU-rådgiver.

Etter å ha sett om igjen på teksten min ser jeg at den mangler noen referanser og at jeg ikke har tatt med en kildeliste. Så mange kilder har jeg ikke men den ene som krever opplisting legger jeg inn neders i dette innlegget.

Undersøkelsen jeg referer til angående humorforskning er hentet fra side 41 i boka “Humorens kunst” av Audun Stølås. For å presisere: over 90 prosent av de spurte, svarer at deres humoristiske sans ligger på eller over gjennomsnittet av deltakerne i undersøkelsen. Ganske imponerende!

-------------------------------------------------------------

Referanser:
Stølås, Audun (2000) Humorens kunst. Genesis forlag.

Relasjon lærer-elev

I elevundersøkelsen fra 2008 kommer det fram at den rammefaktoren som har størst innvirkning på elevens motivasjon er forholdet mellom eleven og læreren. I den sammenhengen er det interessant å diskutere hva en god relasjon er, og hvordan en lærer kan bidra til at denne relasjonen blir best mulig. I dette blogginnlegget vil jeg forsøke å belyse disse to spørsmålene siden de har en stor innvirkning på mitt liv som lærer i videregående skole.

I Kunnskapsløftet heter det blant annet:

”Læreren avgjør ved sin væremåte både om barnas/elevenes interesse består, om de føler seg flinke og om deres iver vedvarer.

En autoritær, ironisk og negativ lærer kan slokke interessen for tema og skade barnas/elevenes selvoppfatning.

En god lærer kan inspirere ved oppmuntring, ved å gi opplevelser av egen mestring og ved å gi bekreftende tilbakemeldinger om vekst.

Det er viktig med en god relasjon mellom lærer og barnet/elev. Læreren har ansvar for kvaliteten på denne relasjonen”

(Kunnskapsløftet side 12)

En god relasjon er preget av gjensidig respekt, forståelse og tillit (Elisabeth Lundervold Sørdal, forelesning på HSH den 20. januar ). Å kunne snakke åpent både om det som er vanskelig og om det som fungerer godt, kan være en indikator på en god relasjon.

Min egen erfaring som lærer innbefatter mange gode stunder med elevene. Å trives med klassen er en forutsetning for min egen motivasjon. Dersom det motsatte hadde vært tilfelle, at jeg ikke trivdes med klassen ville jeg heller ha funnet meg en ny jobb. Min definisjon av trivsel innebærer en stor grad av respekt for den enkelte. Alle er forskjellige og alle har med seg sin egen ballast.

Den enkeltes utgangspunkt er grunnlaget for den personligheten han eller hun sitter igjen med. Å ha dette i bakhodet når jeg treffer utfordrende elever, gjør meg i stand til å se bak maska, jeg forsøker å forstå hvorfor vedkommende sier eller gjør det han gjør. En klasse er et speilbilde av samfunnet rundt oss. Vi får alle mennesketypene servert. Å bygge gode relasjoner til alle krever evnen til å se og akseptere dette.

Humor er en viktig ingrediens i livet. Undersøkelser viser at de fleste av oss tror vi har bedre humoristisk sans enn gjennomsnittet. Vi liker å høre at vi har god humor. Det er en kunnskap jeg bruker med stort hell. I møte med elever som sliter, kan jeg vise til deres sans for humor. “Du har jo veldig god humoristisk sans” er et utrykk de fleste vil si seg enige i. Ved å si dette oppnår jeg en bedre kontakt med eleven. Min egen evne til å se det morsomme i de fleste situasjoner gjør at utsagnet ikke blir en tom frase men reelle fakta. Jeg er faktisk i stand til å le av de samme tingene som de fleste elevene.

Klasserommet er som et teater, tårer og latter om hverandre. Selv har jeg mest sans for komedien. Elisabeth Lundervold Sørdal sier i sin forelesning på HSH den 20. januar i år at humør er viktig i undervisningen. Humor fungerer som en kommunikasjonsskaper. Godt humør smitter. Humor kan brukes til å snu tragedie til komedie. Jeg husker spesielt et tilfelle der jeg overtok en klasse som akkurat var skjelt ut av læreren de hadde hatt i timen før. De var beskyldt for å være “evneveike”, “udugelige” og “tilbakestående”. Det var en nokså nedtrykt stemning i klassen. Elevene beklaget seg og følte seg urettferdig behandlet. Relasjonen til denne læreren var vel heller dårlig, i alle fall denne dagen. Etter å ha diskutert saken litt fram og tilbake ser vi det absurde i hele opptrinnet. Vi starter et lite skuespill der det som er blitt sagt i timen før blir overdrevet og parodiert. Vi ler sammen og ufarliggjør situasjonen. Etter kort tid er klassen klar til å fortsette med det vi egentlig skulle gjøre. Vi har sammen funnet veien ut av elendigheten. Vi oppnår et fellesskap.

Behovet for å bli sett og hørt er grunnleggende i følge Maslov. Å bygge relasjon tar tid. I mine timer har jeg et bevisst mål om å snakke minst én gang til hver elev i løpet av timen. Det er med å bygge relasjonen. Det er ikke så mye som trenger å sies. Som regel passer det med å kommentere det arbeidet de holder på med. To stjerner og et ønske virker som en god strategi for å hjelpe eleven fram til et bedre produkt.

På tomannshånd kan vi virkelig lære hverandre å kjenne. En god elev/lærersamtale er gull i prosessen med relasjonsbygging. En slik samtale bygger på respekt. I praksis er det jeg som lærer som styrer samtalen. Noen ganger er utgangspunktet et skjema eleven har fylt ut. Skjemaet er utformet slik at eleven må reflektere omkring sin rolle i klassen, sin faglige utvikling og sine mål. Aktiv lytting er en metode jeg bruker i disse samtalene. Å si “jaha” eller nikke på de riktige stedene er tillitsskapende.

Konklusjon:

En hver relasjon må minst bestå av to individer. Relasjonen er personlig på én til én nivå. Har man en god relasjon til den enkelte, kan man si at man har en god relasjon til klassen. Hva er det som gjør at en god relasjon virker motiverende? Kanskje det at vi ikke vil skuffe noen vi liker eller noen vi føler vil oss vel er det som skaper motivasjonen. Eller kanskje det er et ønske om å få enda mer annerkjennelse og ros fra læreren?

Egen erfaring sier i alle fall at det er triveligere rundt mennesker som viser interesse for meg og det jeg holder på med, enn det er rundt de som ikke bryr seg.

Jeg slutter meg til Elisabeth Lundervold Sørdal som presiserer at humør i klasserommet er viktig.

Den dagen jeg blir en gretten gammel gubbe går jeg av med pensjon – det lover jeg!

IKT i skolehverdagen

Utfordringer jeg opplever og måter de blir taklet på.

Elevene i dag har vokst opp med internett og datamaskiner fra de var ganske små. Allerede før de begynte på skolen lærte de seg å bruke spill som var skreddersydd for deres aldersgruppe og tilpasset deres utviklingsnivå. De lærte å bruke disse spillene intuitivt og forsto etter kort tid hvordan de skulle komme videre. De utviklet en høy grad av operasjonell datakompetanse.

Foreldrene derimot var oftere avhengig av å lese manualer og instruksjoner for å forstå hva spillene gikk ut på, altså en mer akademisk tilnærming til problemene.

Når vi idag møter disse elevene på skolen, møter vi en gjeng utålmodige sjeler som helst vil at alt skal virke perfekt med en gang - uten noe særlig opplæring. Liten selvinnsikt har de også ofte. De vil gjerne lage film - helst noe á la Ringenes herre trilogien. Problemet er at de sliter med å lage en liten videosnutt av 20 sekunders varighet.

Hvordan takler vi dette da?
Vær utålmodig menneske - disse studentene har forstått dét i alle fall! Selv forsøker jeg å dele større mål opp i mindre delmål slik at alle får en følelse av å ha gjort noe...

... ikke mer tid idag :-(

Påfyll

Smak på ordet "påfyll".

Minner om kaffeselskap hos gamle damer.

– Vil du ha påfyll?

– Nei, takk jeg er forsynt...

– Å joda, en halv kopp det må du nå ha!

Ofte veldig sta slike gamle damer, og kaffen kanskje både lunken og tynn...

Men det var altså påfyll det skulle handle om. Ordet forutsetter at du har fått noe før, og nå vil du altså få mer.

Jeg har i de siste årene brukt ledig tid til å lytte til såkalte podcast fra rundt omkring i verden. En podcast er en video eller lydfil lagt ut på nettet slik at du kan laste den ned til din datamaskin og overføre den til telefonen eller en annen mp3 spiller du har. Du tar programmene med deg og lytter når det måtte passe.

Og når passer det?

Jeg lytter på dem når jeg er på veg til ett eller annet, mens jeg går, når jeg sitter på bussen eller i bilen. Effektiv utnyttelse av tiden!

Det jeg hører på er ulike nyhetsprogram med faglig tilsnitt eller program og kåserier med dypere tema.

Boagworld er en podcast jeg har lyttet til siden episode én. Nå nærmer det seg to hundre, noe som tilsvarer nesten fire år ettersom de legges ut ukentlig. Temaet er webdesign og webteknologi.

Adobe har en videopodcast med instruksjoner og tutorials om bruken av programmene sine.

NrK legger ut de fleste av sine faste programmer og jeg abonerer på "Hallo i uken", "P2-akademiet", "Språkteigen", "Studio Sokrates", "Verdibørsen" og "Verdt å vite".

Ellers kan jeg anbefale den kjente engelske skuespilleren Steven Frys PODGRAMS. En underholdende og intelligent fyr.

TED talks er en konferanse som publiseres som videopodcaster etterpå. Der er verdens ledende tenkere, underholdere og ikoner foredragsholdere. Veldig god teknisk kvalitet og et digert arkiv med mer enn to hundre episoder.

Fransk- og italienskkurs har jeg også med meg, gratis undervisning (engelske instruktører er ren bonus) og du kan finne mange andre språk også - DET ER GRATIS!

Enkleste måten å finne ut om podcast og å abonere på dem er gjennom Apples program iTunes. Anbefales på det varmeste!

Påfyll? Ja, takk hele tiden! Helst noe sterkt!

.

Ny blogg og greier

Har egentlig tenkt lenge at jeg skulle skrive en blogg. Jeg opprettet en også for et år siden men det ble med ett innlegg så strakk ikke tiden til, eller inspirasjonen var ikke sterk nok.

I alle fall dukket den bloggen opp igjen her. Jeg hadde glemt den ut, men der lå den altså. Ett år gammel og lyste i mot meg. Jeg skulle skrive om hva vi velger å fylle hjernen vår med, sto det. Et godt utgangspunkt egentlig, men akk, ett innlegg er ikke mye å skryte av. :-(

Så var det denne da...

har i alle fall gitt meg selv et videre tema i tittelen på bloggen denne gang. Et smart trekk!

Utfordringen blir selvsagt å ha noe å melde. Kanskje ikke den gamle tittelen var så dum allikevel? Hva fyller vi hjernen vår med?

Personlig går det i den daglige tralt med familien, arbeidet og studiene. Det er ganske mye input i løpet av en dag, mye kan jeg styre selv – oppsøke det. Andre ting bare kommer seilende mot meg og må tas for det det er. Til syvende og sist er det meg selv som må bestemme hvor mye det skal bety, og hvilken reaksjon det skal få.

Jeg registrerer at mange bruker mye tid på dataspill og lett underholdning. Etter min mening er livet alt for kort til å holde på med det. Hva sitter du igjen med etter fem timers spilling av WOW. Ikke akkurat wow-følelsen tror jeg – heller en tomhet, et sug etter mer og kanskje en porsjon dårlig samvittighet.

Tanketomme TV-serier provoserer meg kollosalt. Hvorfor i alle dager aksepterer vi at folk blottlegger følelseslivet sitt i beste sendetid? Hva er det som er så fantastisk med at noen B-kjendiser skal lære seg å danse, eller at en gjeng bønder ikke har fått seg partner ennå. Tragisk. Godt det finnes en av-knapp og en stor bokhylle!

Så har jeg altså gitt meg selv et nytt mål her på denne bloggen: "å skrive om alternativer å fylle vår tilmålte tid på jorden med".

Du hører fra meg!

.